3x klisne seigmen…

Som de fleste som var deppa og 14 i 1994 var Seigmen størst av alle en liten stund. Jeg var en av dem som kunne skryte på seg å ha hørt Ameneon før Total kom ut(Enn om det var mest skryt og i alle fall ikke lang tid), og etter Metropolis i 1995 ble jeg blasert og bedyret at alt var bedre før og sakte forsvant Seigmen mer eller mindre ut av livet mitt.

Men i fjor sommer fikk jeg plutselig muligheten til å dra på RaumaRock for å holde tegnekurs og tegne band som Vreid, MongoNinja, og ikke minst Seigmen. (Det var andre på festivalen, som Brian Adams, men man har da standarder… )

Og under to måneder senere fikk jeg sjansen til å tegne dem to kvelder på rad på Hulen. Her er et par høydepunkt fra galleriet mitt (hvor du kan laste ned bildene gratis til fri bruk, eller kjøpe fantastiske høykvalitetstrykk til en lav dollarpris).

Det ekslusive med å være invitert gjest på festival, var at jeg fikk adgang til rare plasser. F.eks fikk jeg sitte på toppen av lys og lydtårnet for å skisse Seigmen. Fantastisk å sitte alene i mørket blant lyskastere og stirre utover folkehavet. Problemet var bare at fra den avstanden var det egentlig bare ett motiv mulig å tegne, og det tegnet jeg på første ark.

 

Nede i fotopitten satt jeg krøllet sammen og ubehagelig som vanlig, mens publikummer helte øl og slev på meg. Men jeg satt i alle fall nærmt nok til å kunne late som om jeg så noe på den altfor store scenen. Nei, takke meg til Hulen…

 

På intime lille Hulen, min yndlingsplass å tegne, sitter man så nærmt at man kan se hver dtalj(untatt trommisen). Og i stillere øyeblikk gir det rom til å studere og prøve å fange noe mer enn bare bevegelse og energi.

 

Ekstra interessant var det andre kvelden, da jeg visste hvor de rolige partiet kom. Og var klar. Om klarheten hjalp tviler jeg på, men det var i alle fall noe annerledes å prøve på selvom resultatet ble rimelig likt.

 

Etter to kvelder på rad var jeg utslitt og full av spørsmål. Jeg vet ikke om jeg fikk noe ekstra ut av å tegne “samme” konsert to (eller tre) ganger, jeg vet ikke om tegnestilen min fungerer like bra på såpass rolige ting som Seigmen som på hardere ting, og ikke minst om Seigmen noensinne kan bli like viktige som når jeg var 14 og deppa.
Men, helt uten nostalgi eller tegneøyne, dette var 3 dødsfete konserter to 2 fantastiske kvelder(RaumaRock teller ikke, for det var litt tung kveld). Takk, Seigmen!

Se alle tegningene i galleriet mitt, og om du liker noen husk å kjøpe et print eller spørre om pris og tilgjengelighet for originalene.

Comments

comments

14 March, 2013

Author: DenUngeHerrHolm

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *