Jeg er Norges eneste politiske serietegner, for fa´an!

Arkivfoto av Norske kunstnere som demonstrerer for "Dele, ikke stjele"-kampanjen.

Jeg skulle egentlig kalle denne bloggposten “FØKK politiske serier!”, men tenkte at det var bedre å skrive noe mer nærmere sannheten, enn hvor megalomanisk det kan virke. For det er ikke det at jeg har noe i mot politiske serier, men heller at jeg ikke er enig i definisjonen av dem.

Så… Hvordan begynte dette? Vel, i januar tent vår alles kjære Tor Ærlig en slags pinglete brannfakkel angående politiske tegneserier. Om jeg husker riktig gikk argumentet hans noe som dette “HVIN, HVIN, GRÅT, HVORFOR KAN VI IKKE ALLE BARE TEGNE SOM JOE SACCO???”.

Og nå, som et slags markedsføringstunt for Eon, har Lars Lauvik kastet seg inn i debatten, og for å oppsummere hans synspunkter går de noenlunde som dette: “WÆÆÆÆHH! HVORFOR FÅR JEG IKKE KREDD FOR Å HARSELERE MED POLITIKERE I MORROSTRIPEN MIN?? INGEN FORSTÅR OSS MORROTEGNERE!!LA MEG TØRKE MINE TÅRER MED MINE GEDIGNE PENGESEKKER!!! “.

(Dere trenger ikke egentlig å sjekke argumentene selv. Mine oppsummeringer er selvsagt mer enn presise nok).

Hva er så gale med å ønske mer politisk innhold i serier, eller å ønske å bli anarkjent for sine harseleringer med norske politikere? Vel, ingenting, utenom at det ikke spiller noen rolle om seriens innhold er politisk.

For all kunst er politisk. Men politisk innhold i kunst fungerer generelt ikke.

Man blir ikke nazi av å lese Hamsun, og man blir ikke sosialist av å le av Knut Nærum på Nytt på Nytt, og man blir i post-post-post-moderne av å gå på høstutstillingen. Bare i ytterst få tilfeller, der kunst brukes direkte i en konkret aksjon, kan det ha noe som helst å si. Og da som oftest bare med å spre oppmerksomhet rundt aksjonen.

Og selvom Joe Sacco har spredt litt innsikt om Palestina og gamle Yugoslavia, har han mest sannsynlig aldri fått noen til å skifte sin mening om problemene, og i alle fall ikke påvirket sitasjonene. Det politiske innholdet spiller ingen rolle, og har ingen effekt. Det er gode historier, godt fortalt, og det er det som teller.

Så…

Hvis politisk innhold ikke fungerer, hvorfor sier jeg da at all kunst er politisk?

Fordi kunsten har en funksjon. Både i hvordan den brukes i samfunnet, av både utøvere og brukere, og hvordan den fungerer som forretningsmodel. I dag representerer store deler av kunsten, inkludert Lars Lauviks satirer og Tor Ærligs melankoli, en undertrykkende og konservativ ideologi, der informasjon nektes den frihet det trenger for å blomstre. Kunstnere er hjernevasket til å tro at “kopirett” er der for å beskytte dem, og går villig til frontlinjene for å forsvare det sensursystemet i distribusjonsindustrienes navn. Sist var det da Grafill, blant utallige norske kunstnerorganisasjoner, signerte på “Dele, ikke stjele“-kampanjen, en kampanje som setter distribusjonsindustrienes interesser foran ytringsfriheten og personsvernet.

I ytringsfrihetens navn, for kunsten og menneskehetens gode, er det kunstneres moralske plikt å jobbe for en opphavsrettsreform, hvor kopiretten blir byttet ut med et system som både sørger for fri informasjonsflyt, beskytter retten til utdannelse, og gir økonomiske insentiver til produksjon av ny kunst, kultur, og vitenskap. Kunstnere, og andre skapende mennesker, er de eneste som kan kjempe denne kampen. Pirater har ikke makten, og sjelden innsikten, mens politikere er stort sett kjøpt og betalt av det økonomiske presset fra distribusjonsindustriene.

Problemet er at kunstnere sjelden gidder å sette seg inn i opphavsretten nok til å i det hele tatt forstå problemstillingen. De gulper heller opp igjen propaganda fra distribusjonsindustriene. Hadde kunstnere vært like lettlurt når det gjelder kontrakter som de er når det gjelder kopirettspropaganda, hadde industriene ikke hatt noen økonomiske problemer.

Så… For å konkludere… All kunst er politisk. Men kunstnerne er sjelden klar over hvilket politisk standpunkt de har tatt med sin forretningsmodell. Og om det mot formodning er noen kunstnere som med god vitende har valgt å stå politisk på kopirettens side, så er de fiender av kunsten og hele menneskeheten. Og det er jo forsåvidt et politisk standpunkt, om enn det er et forkastelig ett.

Som eneste norske serietegner, som jeg vet om i alle fall, som jobber direkte med fri distribusjon og åpne lisenser, erklærer jeg meg selv herved som Norges eneste politiske serietegner.

Dere andre kan joine meg, eller føkke off, ete drit, og dø. Jeg er altfor treig og lat til å kjempe denne kampen alene, så jeg foretrekker alternativ nummer 1. Uansett…

…Friheten vil vinne til slutt!

Kim ut, for fa´an!

Comments

comments

05 April, 2011

Author: DenUngeHerrHolm

One thought on “Jeg er Norges eneste politiske serietegner, for fa´an!

  1. Det er i det hele tatt rimelig skremmende at “hele” ophavsretts-Norge er for bestemor-plaging i USA-stil og sensur av internett(sider).

    Det er 100% sikkert at intet fornuftige oppeående menneske med et sunt verdigrunnlag synes det er riktig at opphavsrettshavere selv skal hindre brudd på opphavsretten begått av private, tusener av Ola Nordmann-er, ved å saksøke skjorta av dem (basert på så latterlige beregninger av tapet de har lidd at det er umulig å ta dem seriøst).

    Men for all del, om de begynner å saksøke Olga (78) fra Toten som aldri har hatt internett med “sikre bevis” i kofferten her til lands også, kunne vi jo i det minste fått oss en god latter. Det blir ikke like morsomt for de som finner ut at det er billigere å betale “boten” enn å betale en advokat for å få bevist at man er uskyldig. I andre sammenhenger kalles det utpressing. Men ikke om din sønns kamerat som var på besøk lastet ned en film de hadde lyst til å se, selvfølgelig, rettssikkerhete er jo aldri like viktig som at de store mediehusene tjener penger. Vi bruker mer penger på medieinnhold og underhpldning enn noen gang, men dessverre har det altså plutselig blitt umulig å leve av å levere dette innholdet. Jeg skjønner det ikke, men det kan hende jeg er dummere enn normalt.

    I tillegg er det virkelig skummelt at en organisasjon liksom-tenkende og utøvende kunstnere kan få det for seg at det er en god idé å sensurere internett basert på påstander fra privatpersoner om at et hostigfirma bidrar til spredning av åndsverk uten avtale med opphavsmannen – og i prosessen ta med seg alle de andre 987 sidene hostet av samme nettleverandør som har samme IP-adresse, men ikke har noe med det påståtte opphavsrettsbruddet å gjøre. Hoi, det skal bli gøy. Jeg håpe de er klare til å betale *dyrt* i egne erstatningssaker. For den regningen vil jeg ikke at nettleverandøren min (og dermed meg selv) skal ta.

    Og Lars: Joda, kunstner er du nok. Med det er du satt i samme bås som folk som spyr på lerret og stiller det ut, og folk som lager GHB til de besøkende på kunstnernes hus som “prosjekt”. Gratulerer. Jeg kan godt skjønne at du heller vil kalles an halvgod humorist. Det høres langt mer repektabelt ut.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *